Antisemittisme?

Antisemittisme?

Var Kåre Willochs uttalelse om den nye stabssjefen i Det hvite hus, Rahm Emanuel, antisemittisk? Kan man bruke en USA-borger med jødisk far og sentral posisjon som argument for at USA vil føre en Israel-influert politikk? Begge spørsmål kan vel besvares med ja, men særlig det første.

Rahm Emanuel er selvfølgelig en mektig fyr. En skikkelig tøff Chicago-politiker med sentral erfaring også fra Clintons administrasjon, som Obama utnevnte i første sekund etter valget fordi han er mer effektiv enn alle, som han sa. Nylig var det han som var i kontakt med korrupte guvernør Blagojevich´s kontor angående kandidater til å etterfølge Obama. At han skal ha lovt betaling for at et av forslagene skulle gå inn, er selvsagt sprøyte tøv. En så mektig representant for en så karismatisk politiker må ikke betale, selvsagt. Alle de som trodde denne skandalen ville skade Obamas teflonbelegg, og det var noen, måtte tenke om igjen i løpet av to sekunder.

Willoch sa selvsagt ikke noe om denne skandalen. Men noe om Emanuels evner til å fighte seg frem, i de to siste årene blant overfor Nancy Pelosi, Speaker i Representantenes hus, har han sikkert fått med seg, i tillegg til opplysningen om selve stillingen. Den israelske avisen Haaretz skrev riktig nok at Emanuel var en beintøff og farlig forhandler i forhold til Israel under Clinton. Kanskje Willochs antakelse rett og slett er gal. La oss likevel anta at den har en viss berettigelse.

Vekten er likevel svak. Det finnes så mange andre argumenter som peker i samme retning at uttalelsen er direkte påfallende. Den forrige Clinton-administrasjonen er ett. Den nye utenriksministeren et annet. Og så videre. Herregud, for 8 år siden var det ikke uvanlig blant amerikanske liberale kommentarer med en viss Israel-skepsis å si at så fryktelig Bush enn ville bli, så ville denne oljemann fra Texas knapt være så Israel-vennlig som demokratene. De tok feil, men derav følger overhodet ikke at demokratene må antas å være vesentlig mer på Israel-distanse. Obamas tur til Israel i sommer skulle være argument godt nok. Likevel vet vi jo ikke hvordan dette vil gå. Kanskje Obama og Emanuel klinker til mot Israel?

Uttalelsen er altså påfallende. Er den antisemittisk? Ja, det mener jeg. Ærlig talt: det er opplagt. Jeg har spurt venner her i Tyskland, ofte svært Israel-kritiske: alle sier ja. Alle. Er Tyskland hjernevasket? Nei! Det finnes en viss forsiktighet her i landet, av åpenbare grunner. Lyser antisemittismen uforsiktig i Willochs øyne? – hvis han (som Mona Levin sa) omtaler norske jøder som ”dere”? Det kan jeg selvsagt ikke si noe om.

Men Kåre Willoch er jo norsk politikks kanskje tydeligste bedreviter – tydeligste og betydeligste, mener jeg, som har dyrket ham privat helt siden Unge Høyre. Han har ofte vært jævli god, den mannen, uavhengig av om han har hatt rett eller ei. Gro ble rasende og fant aldri punktum. Kåre fór i veltalende fart over alt som minnet om punktum og holdt stemmen der oppe i sin overtalende, høyt engasjerte diskant.

Uttalelsen om Rahm Emanuel hører ikke hjemme i hans siviliserte barokksang, så enkelt er det. Er man så god, så må man også kunne unngå å sette lavere standarder for det folk man engang ledet. Han har allerede hatt effekt, å dømme etter de politikere som forsvarer ham mot sånne som meg.